Kommentarer til Carl Tørris Christensens innlegg i Snitt 04.
Mange momenter ved Christensens innlegg i Snitt 04 er allerede besvart av redaktør Nærland i samme nummer. Det meste er vel også sagt om debattmøtet 27. februar, som sikkert snart er et år siden når Snitt 05 er distribuert. Lydopptaket ligger fremdeles her: www.bodin.no/skatingramp. Jeg ble, som Judith Nærland, svært overrasket over at Christensen ikke kommenterte Fredrik Eive Refsli sin svært gode og relevante artikkel Du blir hva du spiser. Kanskje fordi Refsli går rett i strupen på et ensidig merkantilt syn på designerens rolle? Her skal jeg imidlertid kun svare på Christensen sine direkte henvisninger til mitt arbeid for Snitt og hans antydninger om min unnfallenhet i forhold til det famøse debattmøtet.
Snitt
Jeg ble også overrasket og kanskje litt skuffet over at Christensen ikke helt ser poenget med mine intervjuer av Mike Mills og Experimental Jetset. De opptar riktignok noen sider i et ganske tynt blad, men at de er uinteressante har jeg vanskelig for å forstå. Christensen beskriver EJ sin design som forutsigbar, noe som avslører ham som mer opptatt av formal visualitet enn tankegodset rundt et stykke arbeid. For å være ærlig så var også jeg skeptisk til både EJ og Mills før jeg lærte dem mer å kjenne. Rent estetisk representerer de alle noe helt annet enn jeg selv som designutøver står for. Jeg har ikke vært opptatt av disse utøverne før jeg tvang jeg meg til å prøve å forstå dem. Det å komme i dialog og høre hva de hadde å si om sin egen rolle i designfaget ble en mye rikere opplevelse enn å betrakte deres arbeider isolert sett. Dette er noe jeg ønsket å formidle videre. Det er også en måte å påpeke at vi trenger dyptpløyende personlige, og/eller teoretiske drøftinger rundt utøveres samlede produksjon. Jeg tror på ringvirkningene av den type samtale og dialog. EJ og Mike Mills er ikke norske, men de berører grunnleggende faglige og universelle temaer som derfor er relevante for norske fagutøvere. Jeg håper og tror at det er flere som har hatt et positivt utbytte av å lese disse intervjuene enn de som reagerer så surmaget som Christensen. At han nevner nekrologen over Union Design som «et varsel om en bedring» er litt rart. Greit nok, men slike artikler er verken faglig utviklende eller framtidsrettede.
Debattmøtet og Diatribe
Jeg deltok ikke i panelet eller fra salen. Jeg var på nippet noen ganger, men sank dessverre desillusjonert ned i stolen med MiniDisc-spilleren min igjen. Jeg er ikke den eneste som syns at denne seansen ble vanskelig å forholde seg til tematisk, det ble for håpløst for alle, og det er ikke Christensens feil. Debatten var en etterligning av en debatt mer enn en virkelig debatt. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å tilføre i denne situasjonen, men jeg er ikke så veldig redd for å si hva jeg mener. At det ofte har har vært i satirisk tekstlig form i Dezine-spalten i Kreativt Forum og i Diatribe-spalten i Visuelt/Snitt er et bevisst valg av virkemidler. Det er ikke noe mer feigt eller mindre offentlig å ytre seg tekstlig i organer som har langt større distribusjon enn de 100 menneskene på februarmøtet. Hvis det blir et nytt debattmøte med en klarere avgrensing og strengere regi stiller jeg gjerne opp i panelet, hvis det er et tema jeg kan tilføre noe. Jeg hadde ikke planlagt på forhånd å publisere lydopptaket, jeg pleier å spille inn for å kunne skrive mer korrekt etterpå. Jeg vil oppfordre Grafill Oslo (og andre lokalgrupper) til å spille inn lyd og evt. video av framtidige møter for at de som ikke kunne gå på møtet og de som vil fordype seg i etterkant skal kunne oppleve det. Visueltdagene bør gjøre det samme. Podcast-video eller lyd for eksempel.
Tretoppmetaforen som Christensen bruker for å beskrive min adskillelse fra virkeligheten er morsom. Min protestantiske oppdragelse får meg umiddelbart til å tenke på Flanellograf-visualiseringene av historien om Sakkeus i morbærtreet fra Lukas 19, 1–10 i Bibelen:
1. Og han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2. Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. 3. Og han søkte å få se hvem Jesus var, og han kunne ikke komme til for folkemengen, for han var liten av vekst. 4. Da løp han i forveien og steg opp i et morbærtre for å få se ham, for hans veg gikk der forbi. 5. Og da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus! Skynd deg og stig ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. 6. Og han skyndte seg og steg ned, og tok imot ham med glede. 7. Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! 8. Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger ut av noen, gir jeg det firedobbelt igjen. 9. Og Jesus sa om ham: I dag er frelse blitt dette hus til del, ettersom også han er en Abrahams sønn. 10. For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Hva kan vi så lære av denne lignelsen idag? Kanskje at det er plass for oss alle, både overtollere og individer fra en fordomsfull folkemengde? Carl Tørris Christensen sitter i sitt Brand House inne i Industriens og eksportens hus. En Babushka-dukke av salgsutløsende design. Det er vel bare rimelig at utsikten derfra er noe annerledes enn fra min svaiende tretopp. Jeriko er forresten vennskapsby med Lærdal og Gaza er vennskapsbyen til Tromsø. Norge er definitivt en del av Verden.
Artikkelen ble publisert på trykk i Grafills magasin Snitt #5 2006.